Forskjell mellom versjoner av «TFY4345 Klassisk Mekanikk»
(Ny side: {{Faginfo2 |kode=TFY4345 |navn=Klassisk mekanikk |obl=Ingen |foreleser=Øyvind Borck (første gang våren 2010) |lab=Nei |bok={{Boklink|forfatter=Goldstein, Poole & Safko|tittel=Classic...) |
(Utvidet pensumbeskrivelsen) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
'''Klassisk mekanikk''' er et valgbart emne for tredje klasse [[Teknisk fysikk]]. Emnet ble gjeninnført av [[Iver Håkon Brevik]] på slutten av 70-tallet etter at det hadde vært ute av fagplanen i flere år. Fra og med våren 2010 er det flyttet til [[Institutt for fysikk]], da Brevik blir professor emeritus og trapper ned forelesningsaktiviteten. | '''Klassisk mekanikk''' er et valgbart emne for tredje klasse [[Teknisk fysikk]]. Emnet ble gjeninnført av [[Iver Håkon Brevik]] på slutten av 70-tallet etter at det hadde vært ute av fagplanen i flere år. Fra og med våren 2010 er det flyttet til [[Institutt for fysikk]], da Brevik blir professor emeritus og trapper ned forelesningsaktiviteten. | ||
| − | Faget begynner med en innføring i [http://en.wikipedia.org/wiki/Lagrangian_mechanics Lagrange-] og [http://en.wikipedia.org/wiki/Hamiltonian_mechanics Hamilton]-mekanikk, og løser både nye problemer og problemer tidligere løst med Newtonsk mekanikk i [[TFY4145 Mekanisk fysikk]]. Tidligere har Breviks [http://web.phys.ntnu.no/~stovneng/TEP4145_2007/klassisk_mekanikk.pdf kompendium] utgjort den viktigste delen av pensum, med '''Goldstein''' som supplement. Borck, som tar over faget, har indikert at han i større grad vil benytte Goldstein, men kompendiet vil nok fortsatt være en mer lettlest innføring i emnet. | + | Faget begynner med en innføring i [http://en.wikipedia.org/wiki/Lagrangian_mechanics Lagrange-] og [http://en.wikipedia.org/wiki/Hamiltonian_mechanics Hamilton]-mekanikk, og løser både nye problemer og problemer tidligere løst med Newtonsk mekanikk i [[TFY4145 Mekanisk fysikk]]. Så behandles små oscillasjoner til første approksimasjon, et svært nyttig verktøy i fysikken. Man introduseres for spesiell relativitetsteori, og relativistisk formulering av klassisk elektrodynamikk. Man ser litt på forskjellige metrikker i tidrommet, og blir kjent med firer-vektorer. Mot slutten av kurset diskuteres vanligvis Hamilton-Jacobi-teorien som også er veldig nyttig i kvantemekanikk. |
| + | |||
| + | Tidligere har Breviks [http://web.phys.ntnu.no/~stovneng/TEP4145_2007/klassisk_mekanikk.pdf kompendium] utgjort den viktigste delen av pensum, med '''Goldstein''' som supplement. Borck, som tar over faget, har indikert at han i større grad vil benytte Goldstein, men kompendiet vil nok fortsatt være en mer lettlest innføring i emnet. | ||
== Ingeniøremne == | == Ingeniøremne == | ||
Revisjonen fra 3. des. 2009 kl. 13:51
| Foreleser: | Øyvind Borck (første gang våren 2010) |
|---|---|
| Obligatorisk for: | Ingen |
| Pop. forkortelser: | Klassisk |
| Øvinger: | Frivillige |
| Lab: | Nei |
| Evalueringsform: | Skriftlig eksamen |
| Bøker: | Goldstein, Poole & Safko: Classical Mechanics |
Klassisk mekanikk er et valgbart emne for tredje klasse Teknisk fysikk. Emnet ble gjeninnført av Iver Håkon Brevik på slutten av 70-tallet etter at det hadde vært ute av fagplanen i flere år. Fra og med våren 2010 er det flyttet til Institutt for fysikk, da Brevik blir professor emeritus og trapper ned forelesningsaktiviteten.
Faget begynner med en innføring i Lagrange- og Hamilton-mekanikk, og løser både nye problemer og problemer tidligere løst med Newtonsk mekanikk i TFY4145 Mekanisk fysikk. Så behandles små oscillasjoner til første approksimasjon, et svært nyttig verktøy i fysikken. Man introduseres for spesiell relativitetsteori, og relativistisk formulering av klassisk elektrodynamikk. Man ser litt på forskjellige metrikker i tidrommet, og blir kjent med firer-vektorer. Mot slutten av kurset diskuteres vanligvis Hamilton-Jacobi-teorien som også er veldig nyttig i kvantemekanikk.
Tidligere har Breviks kompendium utgjort den viktigste delen av pensum, med Goldstein som supplement. Borck, som tar over faget, har indikert at han i større grad vil benytte Goldstein, men kompendiet vil nok fortsatt være en mer lettlest innføring i emnet.
Ingeniøremne
Tidligere (tom. våren 2009) kunne man få dette godkjent som ingeniøremne som fysikkstudent, men denne ordningen faller nå bort.
