Forskjell mellom versjoner av «TFY4345 Klassisk Mekanikk»
(Utvidet pensumbeskrivelsen) |
(la inn lenke til TEP4145) |
||
Linje 12: | Linje 12: | ||
}} | }} | ||
− | '''Klassisk mekanikk''' er et valgbart emne for tredje klasse [[Teknisk fysikk]]. Emnet ble gjeninnført av [[Iver Håkon Brevik]] på slutten av 70-tallet etter at det hadde vært ute av fagplanen i flere år. Fra og med våren 2010 er det flyttet til [[Institutt for fysikk]], da Brevik blir professor emeritus og trapper ned forelesningsaktiviteten. | + | '''Klassisk mekanikk''' (tidligere [[TEP4145 Klassik mekanikk]]) er et valgbart emne for tredje klasse [[Teknisk fysikk]]. Emnet ble gjeninnført av [[Iver Håkon Brevik]] på slutten av 70-tallet etter at det hadde vært ute av fagplanen i flere år. Fra og med våren 2010 er det flyttet til [[Institutt for fysikk]], da Brevik blir professor emeritus og trapper ned forelesningsaktiviteten. |
Faget begynner med en innføring i [http://en.wikipedia.org/wiki/Lagrangian_mechanics Lagrange-] og [http://en.wikipedia.org/wiki/Hamiltonian_mechanics Hamilton]-mekanikk, og løser både nye problemer og problemer tidligere løst med Newtonsk mekanikk i [[TFY4145 Mekanisk fysikk]]. Så behandles små oscillasjoner til første approksimasjon, et svært nyttig verktøy i fysikken. Man introduseres for spesiell relativitetsteori, og relativistisk formulering av klassisk elektrodynamikk. Man ser litt på forskjellige metrikker i tidrommet, og blir kjent med firer-vektorer. Mot slutten av kurset diskuteres vanligvis Hamilton-Jacobi-teorien som også er veldig nyttig i kvantemekanikk. | Faget begynner med en innføring i [http://en.wikipedia.org/wiki/Lagrangian_mechanics Lagrange-] og [http://en.wikipedia.org/wiki/Hamiltonian_mechanics Hamilton]-mekanikk, og løser både nye problemer og problemer tidligere løst med Newtonsk mekanikk i [[TFY4145 Mekanisk fysikk]]. Så behandles små oscillasjoner til første approksimasjon, et svært nyttig verktøy i fysikken. Man introduseres for spesiell relativitetsteori, og relativistisk formulering av klassisk elektrodynamikk. Man ser litt på forskjellige metrikker i tidrommet, og blir kjent med firer-vektorer. Mot slutten av kurset diskuteres vanligvis Hamilton-Jacobi-teorien som også er veldig nyttig i kvantemekanikk. |
Revisjonen fra 3. des. 2009 kl. 13:56
Foreleser: | Øyvind Borck (første gang våren 2010) |
---|---|
Obligatorisk for: | Ingen |
Pop. forkortelser: | Klassisk |
Øvinger: | Frivillige |
Lab: | Nei |
Evalueringsform: | Skriftlig eksamen |
Bøker: | Goldstein, Poole & Safko: Classical Mechanics |
Klassisk mekanikk (tidligere TEP4145 Klassik mekanikk) er et valgbart emne for tredje klasse Teknisk fysikk. Emnet ble gjeninnført av Iver Håkon Brevik på slutten av 70-tallet etter at det hadde vært ute av fagplanen i flere år. Fra og med våren 2010 er det flyttet til Institutt for fysikk, da Brevik blir professor emeritus og trapper ned forelesningsaktiviteten.
Faget begynner med en innføring i Lagrange- og Hamilton-mekanikk, og løser både nye problemer og problemer tidligere løst med Newtonsk mekanikk i TFY4145 Mekanisk fysikk. Så behandles små oscillasjoner til første approksimasjon, et svært nyttig verktøy i fysikken. Man introduseres for spesiell relativitetsteori, og relativistisk formulering av klassisk elektrodynamikk. Man ser litt på forskjellige metrikker i tidrommet, og blir kjent med firer-vektorer. Mot slutten av kurset diskuteres vanligvis Hamilton-Jacobi-teorien som også er veldig nyttig i kvantemekanikk.
Tidligere har Breviks kompendium utgjort den viktigste delen av pensum, med Goldstein som supplement. Borck, som tar over faget, har indikert at han i større grad vil benytte Goldstein, men kompendiet vil nok fortsatt være en mer lettlest innføring i emnet.
Ingeniøremne
Tidligere (tom. våren 2009) kunne man få dette godkjent som ingeniøremne som fysikkstudent, men denne ordningen faller nå bort.