Forskjell mellom versjoner av «TMA4265 Stokastiske prosesser»
Fra NablaWiki
(oppdatert) |
|||
| (5 midlertidige revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | {{ | + | {{Faginfo2 |
|kode=TMA4265 | |kode=TMA4265 | ||
|navn=Stokastiske prosesser | |navn=Stokastiske prosesser | ||
| − | |obl=[[Industriell matematikk]] | + | |obl=[[Industriell matematikk]] høsten 3. klasse |
| − | |foreleser=[[ | + | |foreleser=[[Arvid Næss]] |
| − | | | + | |nettside = http://wiki.math.ntnu.no/tma4265 |
| − | |bok={{Boklink|forfatter= | + | |bok={{Boklink|forfatter=Ross|tittel=Introduction to Probability Models}} |
| − | |ov=Ikke | + | |ov=Ikke obligatoriske |
| − | |eksamen= | + | |eksamen=Obligatorisk semesteroppgave 20% og skriftlig eksamen 80% |
| + | |fork=Stokpros | ||
}} | }} | ||
| − | [[Category:Fag| | + | '''Stokastiske prosesser''', også kalt ''Stokpros'', bygger videre på sannsynlighetsdelen av [[TMA4245 Statistikk]]. Man ser på en type stokastiske prosesser som kalles [http://en.wikipedia.org/wiki/Markov_Chain Markovkjeder] når man har diskret tid og [http://en.wikipedia.org/wiki/Continuous-time_Markov_process Markovprosesser] i kontinuerlig tid. Store deler av faget oppsummeres med en anvendelse på [http://en.wikipedia.org/wiki/Queueing_theory køteori]. |
| + | |||
| + | [[Category:Fag|Stokastiske prosesser]] | ||
| + | [[Category:Mattefag|Stokastiske prosesser]] | ||
Nåværende revisjon fra 25. mai 2012 kl. 15:05
| Foreleser: | Arvid Næss |
|---|---|
| Obligatorisk for: | Industriell matematikk høsten 3. klasse |
| Pop. forkortelser: | Stokpros |
| Øvinger: | Ikke obligatoriske |
| Evalueringsform: | Obligatorisk semesteroppgave 20% og skriftlig eksamen 80% |
| Bøker: | Ross: Introduction to Probability Models |
| Nettside: | http://wiki.math.ntnu.no/tma4265 |
Stokastiske prosesser, også kalt Stokpros, bygger videre på sannsynlighetsdelen av TMA4245 Statistikk. Man ser på en type stokastiske prosesser som kalles Markovkjeder når man har diskret tid og Markovprosesser i kontinuerlig tid. Store deler av faget oppsummeres med en anvendelse på køteori.
