Forskjell mellom versjoner av «TFY4250 Kvantemekanikk I»

Fra NablaWiki
Gå til: navigasjon, søk
m (endret navn)
 
(2 midlertidige revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
{{Faginfo2
 
{{Faginfo2
 
|kode=TFY4250
 
|kode=TFY4250
|navn=Atom- og molekylfysikk
+
|navn=Kvantemekanikk I
 
|semester=Høst
 
|semester=Høst
 
|obl=Høsten 3. klasse [[Teknisk fysikk]] og [[Biofysikk]]
 
|obl=Høsten 3. klasse [[Teknisk fysikk]] og [[Biofysikk]]
Linje 10: Linje 10:
 
|eksamen=Kun eksamen
 
|eksamen=Kun eksamen
 
|nettside=http://folk.ntnu.no/ioverbo/TFY4250/
 
|nettside=http://folk.ntnu.no/ioverbo/TFY4250/
|fork=Atmol, kvante, kvante 2
+
|fork=Kvante, kvante 2
 
}}
 
}}
  
'''Atom- og molekylfysikk''' bygger på [[TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk]] og gir en videreføring i grunnleggende kvantemekanikk. Faget innholder mye repetisjon fra Kjemisk fysikk og kvantemekanikk. Fagets tittel kan være noe misvisende, da den kanskje antyder at faget i stor grad anvender kvantemekanikken for å beskrive reelle atomer og molekyler. I realiteten er faget en repetisjon og videreføring av kvantemekanikken i Kjemisk fysikk og kvantemekanikk. En får innføring i to- og tredimensjonale potensialer av forskjellig form, firkant, sylinder og kule, perturbasjonsteori og kvantestatistikk er en også innom.
+
'''Kvantemekanikk I''' bygger på [[TFY4215 Innføring i kvantefysikk]] og gir en videreføring i grunnleggende kvantemekanikk. Faget innholder mye repetisjon fra Innføring i kvantefysikk. Faget er en repetisjon og videreføring av kvantemekanikken i Innføring i kvantefysikk. En får innføring i to- og tredimensjonale potensialer av forskjellig form, firkant, sylinder og kule, perturbasjonsteori og kvantestatistikk er en også innom.
  
 
== Pensumlitteratur ==
 
== Pensumlitteratur ==
Linje 19: Linje 19:
  
 
== Endringer i pensum ==
 
== Endringer i pensum ==
Fra og med høsten 2008 har pensum i faget blitt vesentlig endret. Diracs bra/ket-formalisme er nå en sentral del av pensum, og det regnes på spinorer såvel som addisjon av dreieimpulser, noe man tidligere måtte vente til [[TFY4205 Kvantemekanikk]] for å få lært seg. Det er heller ikke lenger et prosjekt i faget.
+
Fra og med høsten 2008 har pensum i faget blitt vesentlig endret. Diracs bra/ket-formalisme er nå en sentral del av pensum, og det regnes på spinorer såvel som addisjon av dreieimpulser, noe man tidligere måtte vente til [[TFY4205 Kvantemekanikk II]] for å få lært seg. Det er heller ikke lenger et prosjekt i faget.
  
  
[[Category:Fag|Atom- og molekylfysikk]]
+
[[Category:Fag|Kvantemekanikk I]]
[[Category:Høstfag|Atom- og molekylfysikk]]
+
[[Category:Høstfag|Kvantemekanikk I]]
[[Category:Fysikkfag|Atom- og molekylfysikk]]
+
[[Category:Fysikkfag|Kvantemekanikk I]]

Nåværende revisjon fra 29. jan. 2011 kl. 17:37

TFY4250 Kvantemekanikk I
Foreleser: Ingjald Øverbø
Semester: Høst
Obligatorisk for: Høsten 3. klasse Teknisk fysikk og Biofysikk
Pop. forkortelser: Kvante, kvante 2
Øvinger: Frivillig
Lab: Nei
Evalueringsform: Kun eksamen
Bøker: Hemmer: Kvantemekanikk, Bransden & Joachain: Quantum Mechanics
Nettside: http://folk.ntnu.no/ioverbo/TFY4250/

Kvantemekanikk I bygger på TFY4215 Innføring i kvantefysikk og gir en videreføring i grunnleggende kvantemekanikk. Faget innholder mye repetisjon fra Innføring i kvantefysikk. Faget er en repetisjon og videreføring av kvantemekanikken i Innføring i kvantefysikk. En får innføring i to- og tredimensjonale potensialer av forskjellig form, firkant, sylinder og kule, perturbasjonsteori og kvantestatistikk er en også innom.

Pensumlitteratur

Faget benytter Hemmer: Kvantemekanikk og Bransden & Joachain: Quantum Mechanics som pensumlitteratur, men forelesningene følger i stor grad Ingjald Øverbøs vedlegg (lignende de som ble benyttet i Kjemisk fysikk og kvantemekanikk).

Endringer i pensum

Fra og med høsten 2008 har pensum i faget blitt vesentlig endret. Diracs bra/ket-formalisme er nå en sentral del av pensum, og det regnes på spinorer såvel som addisjon av dreieimpulser, noe man tidligere måtte vente til TFY4205 Kvantemekanikk II for å få lært seg. Det er heller ikke lenger et prosjekt i faget.