Forskjell mellom versjoner av «TFY4220 Faste stoffers fysikk»
m |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
}} | }} | ||
| − | '''Faste stoffers fysikk''' gir en innføring i dette meget viktige feltet innenfor fysikk. Pensum i følge studiehåndboken er: Atomære krefter, krystallografi, symmetrier, uordnede materialer, fraktaler, resiproke gittere, Brillouin soner, diffraksjon av røntgen, elektroner og nøytroner, vibrasjoner i krystalliske og ikke-krystalliske materialer, fononer, varmekapasitet av ikke-metalliske substanser, fri elektrongass, elektronisk varmekapasitet, elektroner i periodiske gittere, energi-bånd, intrinsikke og ekstrinsikke halvledere. | + | '''Faste stoffers fysikk''' gir en innføring i dette meget viktige feltet innenfor fysikk. Pensum i følge studiehåndboken er: Atomære krefter, krystallografi, symmetrier, uordnede materialer, fraktaler, resiproke gittere, Brillouin soner, diffraksjon av røntgen, elektroner og nøytroner, vibrasjoner i krystalliske og ikke-krystalliske materialer, fononer, varmekapasitet av ikke-metalliske substanser, fri elektrongass, elektronisk varmekapasitet, elektroner i periodiske gittere, energi-bånd, intrinsikke og ekstrinsikke halvledere. En naturlig fortsettelse av faget finnes i [[TFY4245 Faststoff-fysikk, videregående kurs]], og flere av temaene gis en grundigere kvantemekanisk behandling i [[FY8302 Kvanteteorien for faste stoffer]]. |
Faget har obligatorisk lab. Det er seks laboppgaver som alle skal igjennom i løpet av seks uker, og for hver laboppgave skal man skrive omfattende journal. I tillegg skal det leveres en rapport av høy kvalitet fra et valgfritt labforsøk. Hver oppgave tar tre timer på lab, og i tillegg kan man regne med merarbeid i forbindelse med utregninger og føring av journal. Laboppgavene er: | Faget har obligatorisk lab. Det er seks laboppgaver som alle skal igjennom i løpet av seks uker, og for hver laboppgave skal man skrive omfattende journal. I tillegg skal det leveres en rapport av høy kvalitet fra et valgfritt labforsøk. Hver oppgave tar tre timer på lab, og i tillegg kan man regne med merarbeid i forbindelse med utregninger og føring av journal. Laboppgavene er: | ||
Revisjonen fra 3. jan. 2009 kl. 01:23
| Foreleser: | Steinar Raaen |
|---|---|
| Semester: | Høst |
| Obligatorisk for: | Høsten 4. klasse for Teknisk fysikk |
| Pop. forkortelser: | Faststoff |
| Øvinger: | Ja |
| Lab: | 6 obligatoriske |
| Evalueringsform: | Kun eksamen |
| Bøker: | Elliott: The Physics and Chemistry of Solids |
Faste stoffers fysikk gir en innføring i dette meget viktige feltet innenfor fysikk. Pensum i følge studiehåndboken er: Atomære krefter, krystallografi, symmetrier, uordnede materialer, fraktaler, resiproke gittere, Brillouin soner, diffraksjon av røntgen, elektroner og nøytroner, vibrasjoner i krystalliske og ikke-krystalliske materialer, fononer, varmekapasitet av ikke-metalliske substanser, fri elektrongass, elektronisk varmekapasitet, elektroner i periodiske gittere, energi-bånd, intrinsikke og ekstrinsikke halvledere. En naturlig fortsettelse av faget finnes i TFY4245 Faststoff-fysikk, videregående kurs, og flere av temaene gis en grundigere kvantemekanisk behandling i FY8302 Kvanteteorien for faste stoffer.
Faget har obligatorisk lab. Det er seks laboppgaver som alle skal igjennom i løpet av seks uker, og for hver laboppgave skal man skrive omfattende journal. I tillegg skal det leveres en rapport av høy kvalitet fra et valgfritt labforsøk. Hver oppgave tar tre timer på lab, og i tillegg kan man regne med merarbeid i forbindelse med utregninger og føring av journal. Laboppgavene er:
- Røntgendiffraksjon
- Elektrondiffraksjon
- Magnetisk susceptibilitet
- Elektrisk konduktivitet
- Krystallografi og symmetri
- Gittervibrasjoner.
Når det gjelder bøker finnes det mange faststoffbøker ute på markedet. Andre bøker som stort sett dekker pensum er Kittel: Introduction to Solid State Physics eller Hemmer: Faste stoffers fysikk.
Dette faget skal flyttes ned til tredje klasse til fordel for et kvantemekanikkfag sier Kristian Fossheim. Faget utgjør grunnlag for et veldig stort område innen fysikken, så for å gjøre våre valgmuligheter større, skal det flyttes ned til tredje. Dette åpner for å ta flere elektronikkfag for eksempel. Tidligere var faste stoffers fysikk et tredjeklassefag.
