Forskjell mellom versjoner av «TFY4210 Kvanteteori for mangepartikkelsystemer»
m (TFY4210 Anvendt kvantemekanikk flyttet til TFY4210 Kvanteteori for mangepartikkelsystemer: Endring av fagets navn) |
(Større endring av fagets innhold som følge av ny foreleser. Skrev om stort sett hele artikkelen.) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
}} | }} | ||
| − | '''Kvanteteori for mangepartikkelsystemer''' (tidligere Anvendt kvantemekanikk) inneholder i følge studiehåndboken: | + | '''Kvanteteori for mangepartikkelsystemer''' (tidligere Anvendt kvantemekanikk) inneholder i følge studiehåndboken: |
| + | Klassisk mekanikk og klassisk feltteori. Symmetriar og Noethers teorem. | ||
| + | Relativistiske korreksjonar til Schroedinger-likninga. Klein-Gordon - og Dirac-likninga med og utan ytre felt. Kvantisering av felt. | ||
| + | Ising og Heisenberg modellar. | ||
| + | Spinn-bølgjer (magnon). Hubbard modellar. Svakt verkselverkande Bose gas. | ||
| + | Goldstones teorem. Effektivt potensial. | ||
| + | Vekselverkande Fermi gassar og BCS teori for superleiing. | ||
| − | Fagets innhold er avhengig av hvem som foreleser. | + | Fagets innhold er veldig avhengig av hvem som foreleser. Tidligere forelesere har tatt utgangspunkt i ikke-relativistisk kvantemekanikk i større grad, og sett på bl. a. Thomas-Fermi og Hartree-Fock metoder. Jens Oluf har heller gått for en fullstendig feltteoretisk tilnærming med kanonisk kvantisering. Denne teoretiske biten, med rigid behandling av f.eks. Dirac-likningen, har utgjort første del av pensum. Senere blir disse metodene anvendt på fysiske systemer som f.eks. vekselvirkende Fermi-gasser. |
| − | + | ||
| − | + | ||
| − | + | ||
| − | + | ||
| + | En titt på gamle eksamensoppgaver gir et bilde av hvem som foreleser hva. [[Asle Sudbø]] foreleste det som nevnt over, mens resten følger studiehåndboken mer og underviser mangefermionsystemer på en annen måte. Jens Oluf har igjen lagt seg på en ny stil, og eksamensoppgaver fra før 2010 er ikke spesielt relevante for faget slik det er i dag. | ||
Revisjonen fra 7. mai 2011 kl. 14:33
| Foreleser: | Jens Oluf Andersen |
|---|---|
| Semester: | Vår |
| Obligatorisk for: | Ingen |
| Pop. forkortelser: | Mangepartikkel |
| Lab: | Nei |
| Evalueringsform: | Skriftlig eksamen |
| Bøker: | Hemmer: Kvantemekanikk og forelesningsnotater |
| Nettside: | http://www.nt.ntnu.no/users/jensoa/4210.html |
Kvanteteori for mangepartikkelsystemer (tidligere Anvendt kvantemekanikk) inneholder i følge studiehåndboken: Klassisk mekanikk og klassisk feltteori. Symmetriar og Noethers teorem. Relativistiske korreksjonar til Schroedinger-likninga. Klein-Gordon - og Dirac-likninga med og utan ytre felt. Kvantisering av felt. Ising og Heisenberg modellar. Spinn-bølgjer (magnon). Hubbard modellar. Svakt verkselverkande Bose gas. Goldstones teorem. Effektivt potensial. Vekselverkande Fermi gassar og BCS teori for superleiing.
Fagets innhold er veldig avhengig av hvem som foreleser. Tidligere forelesere har tatt utgangspunkt i ikke-relativistisk kvantemekanikk i større grad, og sett på bl. a. Thomas-Fermi og Hartree-Fock metoder. Jens Oluf har heller gått for en fullstendig feltteoretisk tilnærming med kanonisk kvantisering. Denne teoretiske biten, med rigid behandling av f.eks. Dirac-likningen, har utgjort første del av pensum. Senere blir disse metodene anvendt på fysiske systemer som f.eks. vekselvirkende Fermi-gasser.
En titt på gamle eksamensoppgaver gir et bilde av hvem som foreleser hva. Asle Sudbø foreleste det som nevnt over, mens resten følger studiehåndboken mer og underviser mangefermionsystemer på en annen måte. Jens Oluf har igjen lagt seg på en ny stil, og eksamensoppgaver fra før 2010 er ikke spesielt relevante for faget slik det er i dag.
