Forskjell mellom versjoner av «MA3201 Ringer og moduler»
Fra NablaWiki
| (2 midlertidige revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
|obl=Ingen | |obl=Ingen | ||
|foreleser=[[Idun Reiten]] | |foreleser=[[Idun Reiten]] | ||
| + | |semester=Høst | ||
|eksamen=Skriftlig, 100% | |eksamen=Skriftlig, 100% | ||
|bok={{Boklink|forfatter=Bhattacharya, Jain, Nagpaul |tittel=Basic Abstrract Algebra}} | |bok={{Boklink|forfatter=Bhattacharya, Jain, Nagpaul |tittel=Basic Abstrract Algebra}} | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
}} | }} | ||
| − | '''Ringer og moduler''' fortsetter | + | [[Category:Fag|Ringer og Moduler]] |
| + | [[Category:Mattefag|Ringer og Moduler]] | ||
| + | |||
| + | '''Ringer og moduler''' fortsetter ca. der '''[http://www.nabla.ntnu.no/wiki/index.php?title=TMA4150_Algebra_og_tallteori AlgTall]''' slutter. Det starter med en kort repetisjon av ringteori og en innføring i modulteori, før noetherske- og artinske moduler defineres. I hoveddelen av kurset beviser man en klassifisering av artinske ringer (som inkluderer [http://en.wikipedia.org/wiki/Artin–Wedderburn_theorem wedderburn-artin-teoremet]) og en klassifisering av endelig-genererte frie moduler over en PID (som er en generalisering av [http://en.wikipedia.org/wiki/Jordan_canonical_form Jordan-kanonisk form] og [http://en.wikipedia.org/wiki/Finitely_generated_abelian_group fundamentalteoremet for endelig-genererte abelske grupper]). | ||
Det er anbefalt på det sterkeste å ha tatt '''Algebra og tallteori''' eller tilsvarende før dette kurset. Kurset passer fint å ta samtidig med [http://www.nabla.ntnu.no/wiki/index.php?title=TMA4145_Line%C3%A6re_metoder Lineære metoder], fordi modulteori gir forståelse for vektorrom og vektorrom gir fine eksempler på modulteori. | Det er anbefalt på det sterkeste å ha tatt '''Algebra og tallteori''' eller tilsvarende før dette kurset. Kurset passer fint å ta samtidig med [http://www.nabla.ntnu.no/wiki/index.php?title=TMA4145_Line%C3%A6re_metoder Lineære metoder], fordi modulteori gir forståelse for vektorrom og vektorrom gir fine eksempler på modulteori. | ||
Nåværende revisjon fra 9. des. 2009 kl. 12:20
| Foreleser: | Idun Reiten |
|---|---|
| Semester: | Høst |
| Obligatorisk for: | Ingen |
| Pop. forkortelser: | RingMod |
| Øvinger: | Ja, men ikke obligatorisk. |
| Evalueringsform: | Skriftlig, 100% |
| Bøker: | Bhattacharya, Jain, Nagpaul: Basic Abstrract Algebra |
| Nettside: | http://wiki.math.ntnu.no/ma3201/2009h/start |
Ringer og moduler fortsetter ca. der AlgTall slutter. Det starter med en kort repetisjon av ringteori og en innføring i modulteori, før noetherske- og artinske moduler defineres. I hoveddelen av kurset beviser man en klassifisering av artinske ringer (som inkluderer wedderburn-artin-teoremet) og en klassifisering av endelig-genererte frie moduler over en PID (som er en generalisering av Jordan-kanonisk form og fundamentalteoremet for endelig-genererte abelske grupper).
Det er anbefalt på det sterkeste å ha tatt Algebra og tallteori eller tilsvarende før dette kurset. Kurset passer fint å ta samtidig med Lineære metoder, fordi modulteori gir forståelse for vektorrom og vektorrom gir fine eksempler på modulteori.
