Forskjell mellom versjoner av «TFY4292 Kvanteoptikk»
(Faginfo2) |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
[[Category:Fag|Kvanteoptikk]] | [[Category:Fag|Kvanteoptikk]] | ||
[[Category:Fysikkfag|Kvanteoptikk]] | [[Category:Fysikkfag|Kvanteoptikk]] | ||
| − | |||
'''Kvanteoptikk''' tar i hovedsak for seg fysiske og praktiske anvendelser av kvanteoptikk - teorien for kvantemekanisk behandling av systemer av få fotoner, eventuelt i samspill med atomer. Først i kurset utarbeides teorien [http://en.wikipedia.org/wiki/Density_matrix densitetsmatriser]. En lærer nemlig raskt at tilstandsvektorene eller bølgefunksjonene en har lært å kjenne gjennom tidligere kurs i kvantemekanikk, bare beskriver en forsvinnende liten del av alle mulige systemer, og at en generelt behøver densitetsmatriser (el. tetthetsmatriser) for å beskrive systemer. Kun de spesielle såkalte ''rene tilstander'' korresponderer til de tilstander en i tidligere kurs beskriver med bølgefunksjoner. | '''Kvanteoptikk''' tar i hovedsak for seg fysiske og praktiske anvendelser av kvanteoptikk - teorien for kvantemekanisk behandling av systemer av få fotoner, eventuelt i samspill med atomer. Først i kurset utarbeides teorien [http://en.wikipedia.org/wiki/Density_matrix densitetsmatriser]. En lærer nemlig raskt at tilstandsvektorene eller bølgefunksjonene en har lært å kjenne gjennom tidligere kurs i kvantemekanikk, bare beskriver en forsvinnende liten del av alle mulige systemer, og at en generelt behøver densitetsmatriser (el. tetthetsmatriser) for å beskrive systemer. Kun de spesielle såkalte ''rene tilstander'' korresponderer til de tilstander en i tidligere kurs beskriver med bølgefunksjoner. | ||
Revisjonen fra 16. nov. 2007 kl. 12:03
| Foreleser: | Bo-Sture Skagerstam |
|---|---|
| Obligatorisk for: | Ingen |
| Pop. forkortelser: | Kvante, kvoptikk |
| Øvinger: | Obligatorisk. Del av vurdering. |
| Lab: | Nei |
| Evalueringsform: | Hjemmeeksamen (3 døgn) |
| Bøker: | Peter L. Knight: Introductory Quantum Optics |
| Nettside: | Ingen nettside. Faginfo blir sendt rundt på mail. |
Kvanteoptikk tar i hovedsak for seg fysiske og praktiske anvendelser av kvanteoptikk - teorien for kvantemekanisk behandling av systemer av få fotoner, eventuelt i samspill med atomer. Først i kurset utarbeides teorien densitetsmatriser. En lærer nemlig raskt at tilstandsvektorene eller bølgefunksjonene en har lært å kjenne gjennom tidligere kurs i kvantemekanikk, bare beskriver en forsvinnende liten del av alle mulige systemer, og at en generelt behøver densitetsmatriser (el. tetthetsmatriser) for å beskrive systemer. Kun de spesielle såkalte rene tilstander korresponderer til de tilstander en i tidligere kurs beskriver med bølgefunksjoner.
Etter denne nødvendige formalismen er på plass introduseres annen kvantisering av det elektromagnetiske feltet, før en blir kjent med Heiseneberg-bildet på kvantemekanikk, hvor operatorene er tidsavhengige i motsetning til de konstante operatorer og tidsavhengige tilstander i Schrödinger-bildet. Som en mellomting mellom disse benytter en også vekselvirknings-bildet, et nyttig synspunkt når foton-emmisjon fra atomer skal undersøkes - et annet viktig område i faget.
Kurset dekker videre emner som: Kvantisert strålingsteori, koherente tilstander, foton-foton interferometri, kavitetselektrodynamikk, ikke-lineær kvanteoptikk, mesterligninger, kvantedatamaskiner, kvantekryptografi, eksperimentelle metoder og nye resultater innen kvanteoptikk.
I tillegg til fagboken benyttes Bo-Stures håndskrevne, utdelte notater. Disse danner kjernen av pensum, og ses på som uunværlig.
