Forskjell mellom versjoner av «TFY4292 Kvanteoptikk»
| Linje 6: | Linje 6: | ||
|foreleser=[[Bo-Sture Skagerstam]] | |foreleser=[[Bo-Sture Skagerstam]] | ||
|lab=Nei | |lab=Nei | ||
| − | |eksamen=Hjemmeeksamen | + | |eksamen=Hjemmeeksamen (3 døgn) |
|bok={{Boklink|forfatter=Peter L. Knight|tittel=Introductory quantum optics}} | |bok={{Boklink|forfatter=Peter L. Knight|tittel=Introductory quantum optics}} | ||
|ov=Obligatorisk. Del av vurdering. | |ov=Obligatorisk. Del av vurdering. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
| − | '''Kvanteoptikk''' tar i hovedsak for seg fysiske og praktiske anvendelser av kvanteoptikk. Kurset dekker emner som: Kvantisert strålingsteori, koherente tilstander, foton-foton interferometri, kavitetselektrodynamikk, ikke-lineær kvanteoptikk, mesterligninger,kvantedatamaskiner, kvantekryptografi, eksperimentelle metoder og nye resultater innen kvanteoptikk. | + | '''Kvanteoptikk''' tar i hovedsak for seg fysiske og praktiske anvendelser av kvanteoptikk - teorien for kvantemekanisk behandling av systemer av få fotoner, eventuelt i samspill med atomer. Først i kurset utarbeides teorien [http://en.wikipedia.org/wiki/Density_matrix densitetsmatriser]. En lærer nemlig raskt at tilstandsvektorene eller bølgefunksjonene en har lært å kjenne gjennom tidligere kurs i kvantemekanikk, bare beskriver en forsvinnende liten del av alle mulige systemer, og at en generelt behøver densitetsmatriser (el. tetthetsmatriser) for å beskrive systemer. Kun de spesielle såkalte ''rene tilstander'' korresponderer til de tilstander en i tidligere kurs beskriver med bølgefunksjoner. |
| + | |||
| + | Etter denne nødvendige formalismen er på plass introduseres [http://en.wikipedia.org/wiki/Canonical_quantization annen kvantisering] av det elektromagnetiske feltet, før en blir kjent med [http://en.wikipedia.org/wiki/Heisenberg_picture Heiseneberg-bildet] på kvantemekanikk, hvor operatorene er tidsavhengige i motsetning til de konstante operatorer og tidsavhengige tilstander i [http://en.wikipedia.org/wiki/Schr%C3%B6dinger_picture Schrödinger-bildet]. Som en mellomting mellom disse benytter en også [http://en.wikipedia.org/wiki/Interaction_picture vekselvirknings-bildet], et nyttig synspunkt når foton-emmisjon fra atomer skal undersøkes - et annet viktig område i faget. | ||
| + | |||
| + | Kurset dekker videre emner som: Kvantisert strålingsteori, koherente tilstander, foton-foton interferometri, kavitetselektrodynamikk, ikke-lineær kvanteoptikk, mesterligninger, kvantedatamaskiner, kvantekryptografi, eksperimentelle metoder og nye resultater innen kvanteoptikk. | ||
| + | |||
| + | I tillegg til fagboken benyttes Bo-Stures håndskrevne, utdelte notater. Disse danner kjernen av pensum, og ses på som uunværlig. | ||
Revisjonen fra 29. okt. 2007 kl. 01:02
| |||||||||||||||||||||||||
Kvanteoptikk tar i hovedsak for seg fysiske og praktiske anvendelser av kvanteoptikk - teorien for kvantemekanisk behandling av systemer av få fotoner, eventuelt i samspill med atomer. Først i kurset utarbeides teorien densitetsmatriser. En lærer nemlig raskt at tilstandsvektorene eller bølgefunksjonene en har lært å kjenne gjennom tidligere kurs i kvantemekanikk, bare beskriver en forsvinnende liten del av alle mulige systemer, og at en generelt behøver densitetsmatriser (el. tetthetsmatriser) for å beskrive systemer. Kun de spesielle såkalte rene tilstander korresponderer til de tilstander en i tidligere kurs beskriver med bølgefunksjoner.
Etter denne nødvendige formalismen er på plass introduseres annen kvantisering av det elektromagnetiske feltet, før en blir kjent med Heiseneberg-bildet på kvantemekanikk, hvor operatorene er tidsavhengige i motsetning til de konstante operatorer og tidsavhengige tilstander i Schrödinger-bildet. Som en mellomting mellom disse benytter en også vekselvirknings-bildet, et nyttig synspunkt når foton-emmisjon fra atomer skal undersøkes - et annet viktig område i faget.
Kurset dekker videre emner som: Kvantisert strålingsteori, koherente tilstander, foton-foton interferometri, kavitetselektrodynamikk, ikke-lineær kvanteoptikk, mesterligninger, kvantedatamaskiner, kvantekryptografi, eksperimentelle metoder og nye resultater innen kvanteoptikk.
I tillegg til fagboken benyttes Bo-Stures håndskrevne, utdelte notater. Disse danner kjernen av pensum, og ses på som uunværlig.
