Forskjell mellom versjoner av «MA3403 Algebraisk topologi I»

Fra NablaWiki
Gå til: navigasjon, søk
(Ny side: {{Faginfo2 |kode=MA3403 |navn=Algebraisk topologi I |semester=Høst |obl=Ingen |foreleser=Idar Hansen |eksamen=Muntlig, 100% |bok={{Boklink|forfatter=Vick|tittel=Homology Theory - An In...)
 
(Feilretting.)
 
(3 midlertidige revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 7: Linje 7:
 
|eksamen=Muntlig, 100%
 
|eksamen=Muntlig, 100%
 
|bok={{Boklink|forfatter=Vick|tittel=Homology Theory - An Introduction to Algebraic Topology}}
 
|bok={{Boklink|forfatter=Vick|tittel=Homology Theory - An Introduction to Algebraic Topology}}
|ov=Frivillige
+
|ov=Nei, men noen anbefalte oppgaver gis innvevd i forelesningene
 
|nettside=http://www.math.ntnu.no/emner/MA3403/
 
|nettside=http://www.math.ntnu.no/emner/MA3403/
 
|fork=Algtop
 
|fork=Algtop
 
}}
 
}}
  
{{Stubb}}
+
Feltet '''[http://en.wikipedia.org/wiki/Algebraic_topology algebraisk topologi]''' benytter algebra som verktøy for å klassifisere topologiske rom.
 +
 
 +
Vi kjenner for eksempel fra calculus at Greens teorem feiler for et punktert domene (f.eks. et område rundt 0 i <math>\mathbb{R}^2\backslash\{0\}</math>). Dette er en følge av rommets topologi. Det punkterte og det ordinære planet er topologisk ''forskjellige''. Likeledes er 2-skiven og 1-sfæren helt klart forskjellige, men hvordan går en til verks med å stadfeste det? Et enda mer tilsynelatende banalt eksempel er spørsmålet om <math>\mathbb{R}^n \approx \mathbb{R}^m</math> impliserer n=m. Forsøk et direkte bevis. Som et siste motiverende eksempel kan nevnes [http://en.wikipedia.org/wiki/Brouwer_fixed_point_theorem Brouwers fikspunktteorem], som sier at enhver kontinuerlig funksjon fra n-skiven til seg selv har minst ett fikspunkt. Beviset for dette er høyst ikke-trivielt uten algebraisk topologi. Med reduserer det seg til et fåtalls linjer.
 +
 
 +
Faget begynner med å definere singulær homologi, og bygger opp en etter hvert betraktelig samling resultater rundt dette. Etter hvert innføres [http://en.wikipedia.org/wiki/CW_complex CW-komplekser], og deretter singulær homologi med koeffisienter i en hvilken som helst abelsk gruppe. Videre generaliseres hele teorien med innføring av [http://en.wikipedia.org/wiki/Eilenberg-Steenrod_axioms Eilenberg-Steenrod-aksiomene] som lar en behandle generelle ''homologi-teorier'' (hvorav det man har behandlet tidligere er ett tilfelle). Til slutt innføres kohomologi, og det vises hvorfor kohomologi er et kraftigere verktøy enn homologi ved å innføre ringstruktur i førstnevnte. Ringstrukten lar en så skille mellom rom som for gruppestrukturen til homologi (og kohomologi) tilsynelatende var like.
 +
 
 
[[Category:Fag|Algebraisk topologi I]]
 
[[Category:Fag|Algebraisk topologi I]]
 
[[Category:Høstfag|Algebraisk topologi I]]
 
[[Category:Høstfag|Algebraisk topologi I]]
 
[[Category:Mattefag|Algebraisk topologi I]]
 
[[Category:Mattefag|Algebraisk topologi I]]

Nåværende revisjon fra 18. des. 2008 kl. 12:43

MA3403 Algebraisk topologi I
Foreleser: Idar Hansen
Semester: Høst
Obligatorisk for: Ingen
Pop. forkortelser: Algtop
Øvinger: Nei, men noen anbefalte oppgaver gis innvevd i forelesningene
Evalueringsform: Muntlig, 100%
Bøker: Vick: Homology Theory - An Introduction to Algebraic Topology
Nettside: http://www.math.ntnu.no/emner/MA3403/

Feltet algebraisk topologi benytter algebra som verktøy for å klassifisere topologiske rom.

Vi kjenner for eksempel fra calculus at Greens teorem feiler for et punktert domene (f.eks. et område rundt 0 i <math>\mathbb{R}^2\backslash\{0\}</math>). Dette er en følge av rommets topologi. Det punkterte og det ordinære planet er topologisk forskjellige. Likeledes er 2-skiven og 1-sfæren helt klart forskjellige, men hvordan går en til verks med å stadfeste det? Et enda mer tilsynelatende banalt eksempel er spørsmålet om <math>\mathbb{R}^n \approx \mathbb{R}^m</math> impliserer n=m. Forsøk et direkte bevis. Som et siste motiverende eksempel kan nevnes Brouwers fikspunktteorem, som sier at enhver kontinuerlig funksjon fra n-skiven til seg selv har minst ett fikspunkt. Beviset for dette er høyst ikke-trivielt uten algebraisk topologi. Med reduserer det seg til et fåtalls linjer.

Faget begynner med å definere singulær homologi, og bygger opp en etter hvert betraktelig samling resultater rundt dette. Etter hvert innføres CW-komplekser, og deretter singulær homologi med koeffisienter i en hvilken som helst abelsk gruppe. Videre generaliseres hele teorien med innføring av Eilenberg-Steenrod-aksiomene som lar en behandle generelle homologi-teorier (hvorav det man har behandlet tidligere er ett tilfelle). Til slutt innføres kohomologi, og det vises hvorfor kohomologi er et kraftigere verktøy enn homologi ved å innføre ringstruktur i førstnevnte. Ringstrukten lar en så skille mellom rom som for gruppestrukturen til homologi (og kohomologi) tilsynelatende var like.